Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bindevokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vokal som tjener til å binde sammen to orddeler;

jamfør binde-s

Eksempel

e-en i ‘bjørkeskog’ er en bindevokal

binde-s

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

s som tjener til å binde sammen to orddeler;

jamfør bindevokal

Eksempel

s-en i ‘mannsalder’ er en binde-s

Nynorskordboka 2 oppslagsord

binde-s

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

s som tener til å binde saman to orddelar;

jamfør bindevokal

Døme

s-en i ‘landsdel’ er ein binde-s

bindevokal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vokal som tener til å binde saman to orddelar;

jamfør binde-s

Døme

e-en i ‘bjørkeskog’ er ein bindevokal